Hjelp!

I går var vi på trening med hundene. Chanel er fortsatt ikke blitt trent så mye, og kan fortsatt ikke det store, men en ting har hun lært seg...Og jeg skjønner IKKE hvordan! Vi har begynt å tørr trene "sitt". Dvs. hun nesten hele kommandoen sitt, hun setter seg når jeg sier det. Men jeg har bestemt meg for istedenfor å si "bli" når jeg skal gå ifra, skal jeg nå bruke bare "sitt".

Hun setter seg med en gang, men vi har drevet å trene med at jeg går unna en meter eller to før jeg gir kommandoen "bra". Lengre har jeg ikke kunne gått, for da har hun selv har løst ut "sitt". Men det gjorde hun neimen ikke i går! Hun satt og satt og satt:) Jeg kunne gå langt unna uten at hun rykket på poten:p

Men ingenting er perfekt... Mitt nye dillemma er at når jeg da sier "bra" skal det være et tegn på at "sitt" er ferdig og hun kan løse ut for å få godbit. Men hun løser ikke ut... Hun fortsetter å sitte.

Skal jeg da gå bort å belønne henne eller skal jeg løse ut den med en ny "kom"-kommando etter "bra".???
Jeg vil gjerne ha hjelp;);)

Flinke valpen!

Min "lille" valp er snart 5 mnd gammel:/ Tiden går så fort! Jeg skal ikke skryte av at vi har kommet så langt i treningen, men i det siste har jeg sett positiv progresjon på to veldig viktige øvelser:)
Den første øvelsen det er snakk om er "kom": At valpen skal komme med en gang den får kommandoen, uten noe tull er målet mitt med denne øvelsen. Valpen skal også gjerne kommer løpende, ikke i sneglefart. Og lille Chanellen skuffer ikke! Hun reagere med en gang (nesten hver gang), og da kommer hun løpende til meg:) Selv om hun har gjenstander i munnen også, noe som gjør meg veldig fornøyd!:)
Her kommer jeg til neste øvelse: Apport/Avlevering
Hun kan ikke kommandoen apport eller takk enda, og "takk" kommer hun nokk aldri til å lære seg heller... Men når jeg kaster leker ol. så løper hun direkte og henter de. Deretter snur hun og kommer tilbake til meg med de. (Vi leker ikke politi og tyv:D) Hun spytter ikke leken når hun kommer, men hun kommer helt opp til meg med den. Gjerne kan hun klatre helt oppi fanget mitt med leken, og der bruker hun å leke med den (vi leker). Da har vi litt tradisjonell drakamp og jaktlek (Hun er veldig glad i å jage/bruke labbene). Hun vil gjerne dele leken sin med meg, noe som er topp!:) Først når jeg sier "bra", slipper hun apporten, for da vet hun at hun får en godbit.
Jeg tror Chanels personlighet har stor innvirkning på at vi har fått en så fin kom og avlevering med så lite trening. For Chanel er det viktig å få oppmerksomhet, og gjerne leke sammen med noen. Hun kan gjerne prøve se på forskjellig ramp, men tar til seg et "nei" veldig lett, ikke slik at hun reagerer negativt på det. Men hun slutter med det hun holder på med. (Men hun kan gjerne begynne med å gjøre det samme 10 min. senere. Da er det "glemt") Chanel er også veldig leken! Hun kan ligge lenge å kose seg med leker, spesielt baller har blitt en favoritt. Så jeg skal ikke skryte av at det er jeg som er grunnen til at hun ikke spytter leker osv. For det er Chanel som har egenskapene som gjør det enkelt for oss å trene:)

Ting Chanel kan: Sitt (jeg kan gå fra henne et par skritt), ligg (med hjelp av hånden min) og "fot" (uten kommando, belønnig når hun er i riktig posisjon) Alle med konstant øyekontakt. "kom" og "stå" (når jeg stiller opp henne). Apport og avlevering (ingen kommando, aktiviteten aktiviseres når jeg kaster en gjenstand)
...så det er ikke så mye:p Men det er en start.
Ps. Tikila er en drøm å trene om dagen. Hun er kjempeengasjert! Pluss at hun kan så utrolig mye i forhold til minstemann;) Ting vi må ta mer tak i er utgangsstilling, "bli" og at hun skal stå når jeg kommer opp på siden av henne. (Jeg bruker å trene Chanel først, så Tikila blir maks ivrig)

Elger og slosskamp

Noen ganger har jeg spurt meg selv "Hvorfor går ikke Tikila ferskspor??" Når jeg setter henne på ferskspor (om de er 5 minutter eller timer gamle spiller ingen rolle) står hun og kikker på meg som en idiot. Jaja, har jeg tenkt. For snedig er det når vi konkurrer blodspor med henne. Mandagskveld når jeg var på tur hjem fra trening fikk jeg se ett undelig syn. Jeg var nesten helt hjemme (under 1 km. igjen) da jeg så 3 elger stå på en åker på ventre side for veien. De sto like ved der vi svinger av til Tromsdalen (der vi ofte legger blodspor til hundene). Jeg kjørte videre, men kom ikke langt før jeg så noen biler som hadde stopper ved veien på høyre side. Der stod det 8(!!!) elger på åkeren og beitet...Eller jeg tror det var 8, det var litt vanskelig å telle alle sammen. Men det vil si at det var iallefall 11 elger på åkeren den kvelden. Ikke langt fra der vi bor, og like overfor der vi ofte går turer.

Det tyder på at Tikila må være veldig vant til lukten av de, jeg kan ikke skjønne noe annet:p

For å hoppe til neste overskrift Slosskamp... Ja, vi har hatt noen tilfeller av dette etter at valpene kom i hus. Vi har fått ett "problem", som egentlig er en bagatell om vi hadde vært mer oppmerksomme. Det som skjer (som også skjedde torsdag) er at valpene og Tikila leker. I dette tilfellet kastet jeg dummy med Tikila. Tikila apporterer, og valpene løper etter henne, biter seg fast i ørene hennes ect. Dermed blir Tikila litt lei, samtidig som at det blir litt mye med to valper hengende fast i ørene. Så på torsdag ble det nok for Tikila, og hun sa ifra til Wilma at nå kunne hun holde seg litt unna. Når Beta (vorsth) så det, kom hun selvfølgelig. For her er det hun som er sjefen, og alt som kan ligne på dominans over valpene fra Tikilas side (selv om det bare er oppdragelse) er IKKE LOV. Når Beta sier ifra til Tikila, så svarer selvfølgelig det svarte dyret, og slossingen er igang:/

Valpene forstod ikke så mye av det, de stod og så på. Chanel syntes det var litt kult å se de to store "leke", så hun var en litt ivrig tilskuer:p Beta legger ned Tikila og står over henne. Tikila har ikke sjans, men likevell lærer hun aldri! Merkelig nok ender det bestandig med at Beta har sårene etter kampen. For Beta biter ikke så hardt at det går hull, men det gjør Tikila... Så de siste to dagene har Beta vært litt halt i den ene forlabbben. Men forholdet de imellom er heldigvis normalt:) De er gode venner igjen:)

Problemet er at vi aldri lærer. For det er vår skyld at dette skjer, hadde vi stengt inn Beta når vi lekte hadde dette aldri skjedd... Men heldigvis skjedde ingen stor skade.

(Bildet under: Slik starter det hele:p Tikila med apporten, valpene henger på:p)

Travle tider nærmer seg...

Heldagser på skolen, russetid og hundeaktivitetene begynner å komme for fult. Hvordan man skal få til å sjonglere alt er vanskelig å si, men på en eller annen måte skal jeg få alt til å gå rundt. Fra helgen og fremover kommer fritid til å bli et ukjent ord.
I helgen skal vi på valpeshow på Sunndalsøra. Wilma og Chanel skal stilles:) Bare 3 valper påmeldt. Spennende blir det, men også veldig nervepirrende.
Min lille rakker har nemlig bestemt seg for at det ikke er kult at noen kommer bort til henne for å ta på henne eller kikke på tennene hennes. Hun synes ikke det er skummelt men som Marianne Holmli (kennel Pei Fang) sa: "Hun er tøff nokk, men hun har bestemt seg for at hun ikke vil." Når den valpen har bestemt seg for noe, så er hun nokså bestemt på det, for staheten er ingen mangelvare;) Men skal hun være sta, så må vell jeg også være det. Jaja, vi får se hvordan det går.. Vi skal jo ha det morro også;)
Mandag er det 3kj heldags, huff! Ikke bra! ... og slik fortsetter det frem til 8 mai. Og da er det russetid! Oppvarmingen til russetiden har allerede startet med terror av andre elever. Folk er blitt kjørt bort fra skolens område, stripset fast i flaggstanga, blitt kastet vannballong på osv...:p

Tikila synes jeg er hysterisk kjedelig for tiden! Særlig er det veldig domt at jeg bruker tid på Chanel også, ikke bare henne. For før var det Tikila tikila tikila. Forleden dag måtte hun selv hente en dummy for så å komme til meg med den, for da ville hun leke/trene.
Det var kjempemorsomt! Men selvfølgelig måtte en liten pyraja være med så sprang etter henne og beit henne i bakføttene når hun var på vei hjem med dummyen. Heldigvis er snøen snart smeltet bort, så vi kan ta fram blodstavene igjen. Da skal Tikila få holde på med sin nr1. favoritt hobby: Blodspor:D Det er kult det!
Chanel har mistet alle tennen og alt seg veldig bra ut:) Alle tennene falt ut av seg selv og de nye kommer i riktig stilling:)
Jeg har sett på terminlister, og til min store glede er det meste lagt til oddetallshelger!:D Supert! For det er min frihelg. Nedturen var at Nkk Tr.heim og blodspor i Åfjord krasjet, for jeg skulle gjerne vært med på begge delene. Men for en gangs skyld kanskje noen annen skal får ta hjem premiene fra Åfjor??? hihi;) Tikila har hamstret med seg det meste derifra:p
En annen nedtur er blodsporprøven i Selbu... Jeg skal prøve å få flyttet helg, viss det ikke går så må vell mamma trå til å være step in.

Det ble en lang blogg... Nå skal jeg ut å springe 3000, det blir skøy! Dette er heldigvis den siste 3000 meteren jeg skal ta:)

Imponert!

Sist helg hadde jeg alle hundene hjemme (Dina også). Mamma og pappa fikk en hundefri helg, så de tok turen til Sverige for å kjøre langt på scooter;) Å ha 6 hunder hjemme kan være krevende, men det er også veeeeldig sosial! Man er aldri alene:p Vi hadde mange fine turer til skogen, til hundenes store glede. Søndag gikk vi til Bergugleberget, der har de aldri vært før, så det var veldig spennende å se hvordan de reagerte på et nytt turområde. De syntes selvfølgelig at det var veldig stilig med masse nye lukter.
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg trener Chanel så veldig ofte. Men på lørdag fikk jeg bekreftet at det lille vi har øvet på, har hun lært av:) Jeg satt forann dataen da Chanel kom løpende med en svamp i munnen. Hun fikk med seg at jeg satt med en potetgullpose foran meg, og en smakebit ville selvfølgelig vært godt. Derfor satte hun ned med svampen i munnen, så stirret hun meg inn i øynene. Da ble jeg ganske stolt over den lille valpen min gitt;)
Til helgen skal Wilma debutere på valpeshow, det blir spennende! Jeg skal selvfølgelig jobbe, så Chanels debutt får vente:(

Lydig valp...

...har jeg ikke sett:p I går fikk jeg en stor Oi-opplevelse...

Nå er det lenge siden jeg har fått oppdatert noe. Vi lever fortsatt i beste velgående, men å få tid til alt som foregår er ikke lett. Nå begynner det å roe seg litt mellom russerevyer, jobb, skole, kurs osv.

For å ta opp tråden på min store oi-opplevelse. I går fikk jeg somlet meg hjem fra skolen i nokså høvelig tid (kl. 15.00) På den tiden jeg rakk å være hjemme (frem til klokken 16.30) gikk jeg en liten tur i skogen med hundene. Når vi kom tilbake så vi endene mine som hadde sin første vårdag ute i det fine været. Hann-anden Ducky har jeg hatt helt siden han var liten så han er veldig tam, men jeg var litt spent på å se om han fortsatt kom når jeg ropte på han. Andegutten stod på plenen og spiste gress, og med en gang han hørte stemmen min så kom han løpende:) Jeg bøyde meg ned og gikk bort til han, han stod der så fornøyd og lot meg klappe han.
Etterpå gikk han tilbake til å bade i små vanndammer på plenen sammen med andemor.
Wilma prøvde å jage de men ble fort sjokken når Ducky la på løp etter henne. Da ble det tverr snu fra Wilmas side. Chanel var passiv tilskuer:p
Etterpå skulle jeg ta med hundene inn... Men det ble ikke så lett! Chanel var i full gang med å by opp endene til lek, denne gang Wilma tilskuer. Jeg ropte og ropte med ingen hund reagerte:p Den som tilslutt reagerte var lille Ducky som gjerne ville komme å snakke litt...

Med andre ord, jeg har til tider en mye lydigere and enn valp;)

Slitsom uke!

Endelig er tre dager med heldags endelig over! På mandag hadde vi norsk sidemål, på tirsdag hadde vi matte og idag hadde vi biologi... Nå er det heldigvis ikke flere heldagser før neste torsdag, da er det kjemi, huff:(

Vi er så heldige at vi har besøk av en liten søt gutt i to dager. Lille Billy er på overnattingsbesøk hos mammaen og søsteren sin.

Han har blitt så stor!:) Han ser ut som en liten hannhund:) Han har joinet Myrten og Dina, de har Eros-hodet. Han har fått Tikilas pels.

Når vi var ute i skogen i dag (30 cm nysnø) måtte valpene leke kaniner for å ha fremdrift i den dype snøen. Når vi kom hjem hadde alle valpene snøballer i "behenget sitt":p

Han koser seg sammen med Wilma og Chanel. Han var veldig oppspilt til å begynne med, skulle bare leke hele tiden. Heldigvis er Wilma veldig tolmodig og leker gjerne med han. Chanel blir så sliten etterhvert at hun må sove:p

Vi skal prøve å ta ståbilder av Billy i morgen. Han må bare få en klipp først;)